CORONADEPRESJON

Jeg har ganske lenge vært bekymret for meg selv,  lurt på hva som var galt.  Har jeg helt mistet grepet på meg selv og det meste? 

Slik er min tilværelse nå for tiden, og det har vært slik lenge:

Jeg våkner om morgen, takk og pris for det, i min alder er ikke det en selvfølge at man gjør det, og slett ikke med alle mine diagnoser…..

Som sagt, jeg våkner om morgenen, og jeg orker ikke å stå opp.  Jeg tenker, hvorfor i all verden skal jeg stå opp?  Jeg har da nok å gjøre, masse hobbyer, artige oppgaver, men jeg orker ikke stå opp.  Det er uvant følelse, jeg forstår den ikke.  Snur meg rundt til andre siden, og tenker at jeg kan sove litt til, men det blir ingen søvn.  Jeg kan ligge der i to timer og tenke det at jeg orker ikke å stå opp.

Til slutt så står jeg opp da, og så, ja det hender at jeg vandrer rundt i pyjamas hele dagen,  Vel, hvis jeg må ut, eller venter noen på besøk, det er forresten veldig sjeldent i disse coronatider at det kommer besøk, da kler jeg på meg.  Min datter og min sønn kommer heldigvis ofte, men de er ikke ”besøk” nok for å kle seg…….

Antibac, og en julekurv. Jeg må vel få til noe mer her etterhvert……..

Jeg begynte å pynte til jul, men piffen forsvant, orker ikke det heller. 

Ute er det mørkt, og jeg klarer ikke puste med munnbind.  Med 25% lungekapasitet er det vanskelig nok å puste uten munnbind.  Det hender at jeg skulle vært på butikken, hva med julegaver, og det jeg glemmer å bestille på Kolonial.no?  Jo jeg har vært på butikken, med munnbind.  Alle på butikken har munnbind, de er flinke her, hører etter myndighetenes råd og påbud. Nabokommune til Oslo, her er det verst….. Kan ikke erindre at jeg har sett noen uten. Jeg har legattest på at jeg ikke kan bruke det, men ikke lett å føle at alle glor stygt på meg, så jeg prøver å se ut som alle andre.

Det hender at jeg raser gjennom senteret,  med rullestol selvfølgelig, uten å dra innom butikker, bare for å se om ”kysten” er klar, orker ikke så mye folk.  Som oftest blir det bare å kjøre gjennom.

Pynting, og handling av julegaver er vel i grunnen ikke så viktig.  Det verste, og mest alvorlige er at jeg orker ikke lage mat.  Takk og pris for sønn som var her på lørdag og lagde middag og datter som også kommer innom og oppmuntrer til måltider.  Men så er det også det, at jeg blir kvalm av å tenke på middag og mat.  Forresten, i går kveld var jeg sulten faktisk, og spiste opp alle julekakene jeg hadde kjøpt, det var middagen sin det, sunt og godt, nei….. Fjordland har vært en god nødløsning, men det frister heller ikke.  Kanskje det hjelper å sette opp juletreet?  Nei nei, tror det virker motsatt.

Nå har jeg diagnosen min klar, jeg er rett og slett coronadeprimert!!

Det vil gå over når de begynner å vaksinere befolkningen, det går i hvert fall over når vi kan begynne å reise igjen, dvs tror aldri jeg våger meg ut på reise flere ganger, men når mine folk begynner å reise hit, fra Sverige og Japan, da blir alt bra, da er verden normal, og vi kan gå på kafé hver lørdag.  Ja, ser jo det at mange går på kafé på senteret fremdeles, men jeg våger ikke det.  Jeg ser dem når jeg raser forbi, de sitter der uten munnbind og skravler og drikke kaffe, og alle er i risikogruppen, dvs pensjonister.  Kanskje de er vaksinert?  Eller ikke bryr seg?  Det er nok meg det er noe galt med, ja nettopp, jeg har jo en diagnose, coronadepresjon…..

MEN DET GÅR OVER, SNART, ALT BLIR BRA, DET STÅR PÅ SKILT RUNDT OMKRING, ALT BLIR BRA.

Utsnitt av Wenche Bautz sitt foto, motiv nede ved Glomma

Det er bare å kravle seg opp, jo det er lov å sutre en stund, men ikke flere dager…….uansett, det er kunstig og nedbrytende å sette opp et positivt ansikt hele dagen, hver eneste dag.  Vi må få lov å sutre skikkelig av og til.  Ikke ha dårlig samvittighet om du er lei deg en dag, eller i en periode. I båtlivet vårt for lenge siden hadde vi hver vår sutredag.  Den som hadde fått tildelt dagen som sin fikk lov å være sur og grinete hele dagen.  Vi andre, som ikke hadde sutredag måtte være positive og blide.  Det fungerte perfekt!!  Det er dette jeg lever etter nå, og her har dere fått innblikk i min sutredag så nå kjenner jeg at jeg snart er frisk for denne gangen.

Alt blir bra, helt garantert, og det er mye positivt også som har skjedd i denne perioden, for eksempel……ja hva var det nå igjen…..??  Jo da, det kommer i neste innlegg.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s