KJÆRE MAMMA

Det er morsdag i dag. Du er ikke her blant oss her nede lengre, men likevel er du her. Vi husker deg, og vi snakker om deg. Disse rosene er til deg. Sammen med mange gode minner. Vi er så heldige at vi søsken bor like i nærheten av hverandre så vi kan snakke sammen ofte.

Vi søstre snakker ofte om hvor mye du lærte oss. Du lærte oss feks ganske tidlig å strikke «bakover» Ja viktig lærdom det, å ta sine feil med godt humør og gjøre det riktige på alle måter. Du strikket og sydde. Kvelden og natta før 17. mai fikk du ikke mye søvn. Klær skulle bli ferdig sydd. Du sydde også prinsessekjoler til meg, til skoleavslutninger. Du verden så fin jeg var. Du lært oss å være glad for det vi hadde. Det hendte vel på den tiden at det var smått med mye, og i lapskausen var det mest potet, men med humør så går det fint med det meste. Du fortalte meg også en nyttig tingda jeg begynte å bli voksen «Innlat deg aldri med noen gutt du ikke vil ha som far til dine barn». Kjenn på den, den er virkelig klok…….

Du var alltid i godt humør og hadde en humor som var helt unik. Du kunne se lyst på alt, ihvertfall overfor oss. Som voksen og gammel så skjønner jeg jo nå at livet ditt slett ikke var så enkelt.

Vi ble voksne og du var borte før vi fikk vite hvordan livet ditt hadde vært i dine første år. Din mamma dødde i barselseng da din bror ble født. Da var du to år gammel. Min morfar hadde vel ingen annen mulighet enn å sende dere begge til til min mormors slekt i Mo I Rana. Det fantes ikke sosiale midler den gangen. Slik vokste du opp til du var 10 – 11 år. Da døde min morfars søster, din tante, og hun etterlot seg fire små barn, den yngste var vel bare omtrent to år. Hennes mann reiste til sjøs og min morfar overtok hele ungeflokken.

Mamma med sin lillebror Einar.
Mamma med fletter. Vet ikke navnet på de andre men det var nok kusinene som vokste opp sammen. Minste jenta på fanget til Olga som var husholdersken og senere giftet seg med min morfar.
På tur ute i det fri, og her er nok noen av søskenbarna som ble en familie sammen.

Du ble hentet hjem og han ansatte en husholderske som skulle være husmor og ekstramamma. Hvorfor din bror ble igjen på Mo kan vi jo bare spekulere i i dag, men han fulgte ihvertfall ikke med tilbake til Mosjøen. Heldigvis hadde dere god kontakt med hverandre som voksne ihvertfall. Vi har hørt fortalt at det var ganske fryktelig for deg å bli flyttet på denne måten. Men vi som kjente deg vet jo at du tok også dette med fatning og humør.

Mamma i midten.

Du fikk 6 barn. Lille Ragnar døde samme året som han ble født, i 1949. Her er alle vi andre samlet da du feiret 75 år

Mammas 75-årsdag

Du døde i februar 1996. Da hadde du vært enke i 20 år. Øyfjellet kom med et stort bulder tre dager etter at du døde, det var vel for å markere at et stooort lite menneske hadde forlatt oss…….
Vi savner deg hver eneste dag.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s