Et vondt juleminne…….

Før i tiden var vi veldig ofte på Lanzarote (eller Gran Canaria) i adventstiden…..  Et bilde som dukket opp på facebook fra 2012 gav meg tilbakeblikk på en vond og vanskelig førjulstid . For en gangs skyld så skulle vi være flere uker på vårt yndlingshotell Agua Marina.  Vi skulle også få besøk, først fra søster og så fra bror før vi vendte hjem til julefeiring i Norge….

Søster var her en uke, og ble «byttet» ut med bror som kom dagen før han hadde fødselsdag.  Uka med søster ble litt vanskelig for jeg ble sykere og sykere.  Luftveisinfeksjon som vanlig.  Ikke uvanleg det nei med en lunge og kols, og astma.  Jeg burde jo egentlig bare ha holdt meg hjemme i sofaen i Norge.

Her sitter han, og her er det hyggelige burdagsminnet som fikk tankerekka mi i gang……Han kom kvelden før, samme dag som søster reiste.  Vi hadde planlagt å gå ut og spise denne kvelden, feire hans bursdag.   Halveis ut og opp trappene sier han, kanskje vi heller skulle dra til sykehuset med deg?  Og slik ble det.  Jeg hadde omtrent ikke klart å komme meg lengre enn ut døren og inn i taxi.  

Det ble intensiven på Hospiten Lanzarote, i syv hele dager.   Du verden så dårlig jeg var, og du verden for en ussel og slitsom og vanskelig ferieuke det ble på broderen……  Men fint for gubben at han var der, så slapp han å være alene.  Jeg var så dårlig at det var tillatt med kun en person om gangen på besøk.  

Gubben måtte flytte over på et annet hotell da våre bestilte uker var omme, og broderen skulle reise.  Det nærmet seg fort julaften, og det var uklart hvor lenge jeg skulle bli liggende på sykehuset.  som sagt, etter syv dager ble jeg overført til et vanlig rom, ut fra intensiven, og det var jo bra at det var bedring.  Vi var forberedt på å tilbringe julaften der på sykehuset.  Hjemme hadde vi fått huset fullt av gjester.  Barnebarn fra Sverige, og barn og barnebarn fra Bergen.  De ble «overført» til niese i Holmestrand, så deres julefeiring var i boks uansett når vi kom oss hjem.

Underveis, mens vi ventet på at jeg skulle bli bedre og at forsikringsselskapet skulle tillate hjemreise, så fikk vi en sørgelig meldig om at en god venninne av oss hadde druknet.  Hjemme i Norge.  Det var en fryktelig melding og vi satt ganske lenge og flere ganger ute i oppholdsrommet og gråt……Rommet jeg lå på var egentlig et enmannsrom, men der var vi to pasienter , så det var omtrent ikke plass til å snu seg og ikke plass til besøkende. 

Dagen før lillejulaften fikk jeg beskjed om at jeg skulle sendes hjem dagen etter, overføres til Ahus.  Det skulle komme en lege fra København for å følge meg på ferden og «passe» på meg.  Ja ja, det er slik når man blir syk i utlandet og har reiseforsikring, så er det forsikringsselskapet som overtar styring og ansvar. 

Tidlig lillejulaftens morgen kom legen og ambulansen og hentet meg og første etappe gikk til flyplassen.  Jeg blir kvalm nå bare jeg tenker på den dagen.  Vi måtte fly på kryss og tvers i Tyskland.  Grunnen?  Jo ikke alle fly tillot surstoff og eventuell båreplass.  Hadde jeg ikke vært dårlig før, så ble jeg ihvertfall det nå……  Jeg hadde heldigvis ikke bruke for båre, kunne fraktes mellom flyene i rullestol, men det var helsprøtt.  Vi kom endelig fram til Ahus i ellevetiden om kvelden, gubben reiste rett hjem.  På Ahus måtte jeg sitte på et stappfullt venterom med munnbind fordi jeg kom fra et sykehus i utlandet.  Min danske lege var helt rystet, og han måtte forlate meg og reise videre,  Han kunne ikke sitte der hele natten og vente.  På spørsmål om hvorfor jeg ikke bare kunne legges inn på et rom ettersom dette var en overførsel mellom sykehus så var jo svaret det at nei, slik er rutinene her, jeg måtte gjennom vanlig innskriving.

Vel vel. jeg var i seng, på isolat selvfølgelig, i firetiden på morgenen.  Og dette isolatrommet hadde jo selvfølgelig stått klarert siden midt på dagen….

Legevisitten på formiddagen julaften var rask og grei,  Jeg var frisk igjen og kunne reise hjem…..og god jul

….og hva gjør man så en julaften, fullstendig utslitt av sykdom og mangel på søvn?  Jo en snill svigerdatter hadde etterlatt en stor kasse på kjøkkenbenken, og fyllt opp kjøleskapet.  Der var alt vi trengte, mat og drikke, frukt og julekaker.  Vi satt i hver vår lenestol, alene i huset.  Gjestene våre var godt tatt vare på hos andre.  Vi spiste Fjordland-mat og så på tv, og vi hadde ikke pyntet oss……Maten var helt fantastisk.  Vel kan spansk mat være godt, når man velger selv.  Men spansk sykehusmat?  Nei det var slankekur……

Det var en merkelig jul.  Og alt kom over meg bare fordi Facebook la fram bildet av broderen fra 6 år tilbake…….men du verden så godt det var at han var der akkurat da….

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s